Hyllibekken elevarena blir modell for andre skoler

På Hyllibekken elevarena er det uteklasserom der man kan bruke naturen og området rundt, eller ha en helt vanlig undervisningstime.

– Jeg er litt rørt, for dette er et så bra prosjekt, sier høgskolelektor Audun Rojahn Olafsen ved Høgskolen i Østfold (HIOF) når han snakker om Hyllibekken elevarena i Spydeberg.

Tekst og foto: Member Media v/Therese Myklebust

I oktober tar han med seg 15 lærere fra ulike skoler til elevarenaen. Målet er at de skal utarbeide tilsvarende prosjekter, men i en mindre skala, på sin egen skole.

Hyllibekken elevarena er en utendørs læringsarena der ungdomsskoleelever får kombinere praktisk arbeid og faglig læring i samarbeid med frivillige.

– Siden prosjektet startet 2024 har det på kort tid blitt en spennende og innholdsrik læringsarena. Ungdomsskoleelevene får hjelp av og samarbeider med Hyllibekkens venner. Gjennom felles innsats får både elever, frivillige, skoleeiere og lærere et eierforhold til parken og utviklingen av den. Elevene har fått en læringsarena som de kan utfolde seg i og trives i, forteller Audun Rojahn Olafsen.

– Det er viktig å dele erfaringer fra dette vellykkede prosjektet som viser at både sentrale og lokale målsettinger kan nås gjennom engasjement og innsats. Her har man lyktes med å få med og engasjere hele lokalmiljøet, fortsetter han.

– Det går fint an å sitte her å pugge engelske gloser, eller løse matematikkoppgaver, forteller lærer og prosjektleder Veronica Unnerud.

Samarbeidsprosjekt

Hyllibekkens venner ble etablert i 2019. De er knyttet til Frivilligsentralen i Spydeberg, og består av mange svært faglig dyktige frivillige. Målet var å skape «en attraktiv sti» langs bekken som går gjennom Spydeberg sentrum.

Stien skulle bli «det naturlige alternativet for trygg og sikker skolevei med møteplasser og mulighet for aktivitet og læring».

Samarbeidsprosjektet Hyllibekken elevarena består av flere områder langs Hyllibekken. Hjertet i prosjektet er det tidligere gjengrodde området langs jernbanen.

Øverst ved jernbanen var det et lite område som de så et større potensiale i enn kun å klippe gresset og å holde pent.

– Frivilligsentralen ønsket å få med en av skolene på laget, og så for seg at vi kanskje kunne ha noen plantekasser og litt forskjellig, sier prosjektleder og lærer ved Spydeberg ungdomsskole, Veronica Unnerud. Hun fungerer som koordinator mellom skolen og Frivilligsentralen.

– Visjonen vår ble med en gang «vi dyrker læring for alle». I tillegg til uteskole og praktisk læring skal det være et område til glede for hele Spydebergs befolkning. Det er stas at folk kan sette seg på en av benkene, strekke ut en hånd, og så har de en håndfull rips som de kan spise, fortsetter hun.

I de 21 plantekassene og er det plantet rundt 40 ulike plantearter.

– Nå har vi fått en hel bygd som heier på ungdommene. Naboer tett på snakker hyggelig med dem, de som går forbi tar en liten prat, lurer på hva vi driver med, og gir positiv tilbakemelding. Det blir nesten et utstillingsvindu som viser hva ungdommene kan få til, forteller Unnerud.

Dybdelæring

Øystein Winje, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, har skrevet doktoravhandlingen «Gresset er grønnere utendørs – Potensialer for dybdelæring i norsk uteskole». Her peker han på at uteskole har størst potensial når erfaringene ute ikke blir enkeltstående aktiviteter, men knyttes til fagene og det elevene arbeider med i klasserommet.

Hyllibekken elevarena er et konkret eksempel på hvordan dette kan gjøres i praksis. Her tegner, beregner, snekrer, støper, planter og rydder elevene. Underveis får de veiledning av frivillige med praktisk kompetanse.

Elever på åttende trinn i Spydeberg ungdomsskole har både sådd frø, forkultivert plantene i drivhuset, og plantet dem ut før sommeren.

Erfaringene fra det praktiske arbeidet tas med tilbake til klasserommet og brukes videre i undervisningen.

– Vi kan trekke det inn i undervisningen. Elevene var for eksempel med på å støpe betongsylindrene som er fundament for pergolaen. De må bruke matematikk for å beregne hvor mye betong det er plass til i en sylinder, sier Veronica Unnerud.

– Det å gjøre ting i praksis gjør det mye lettere når vi lærere skal jobbe med det i klasserommet etterpå. Elevene husker det bedre, har forstått det og vet hvorfor vi trenger å lære det, fortsetter hun.

Elevene har vært med på å lage benkene i læringssirkelen. Fargene på bordene representerer noen av FNs bærekraftsmål som påvirkes gjennom arbeidet på elevarenaen.

Sammenhengen mellom det praktiske arbeidet og fagene blir særlig tydelig når erfaringene fra elevarenaen også kan brukes i vurderingssituasjoner.

– Elever som har støpt betongfundamenter, har for eksempel brukt erfaringene i sin muntlig-praktiske eksamen. Det har blant annet gitt dem mulighet til å trekke inn HMS og vise beregninger knyttet til materialbruk, forteller Unnerud.

Ved skolen utarbeides det et eget årshjul for å involvere alle klassetrinn. Målet er å trekke inn flere fag i bruken av uteklasserommet.

Årets avling kan snart høstes. Noe av det vil bli brukt i faget «Mat og helse» på niende trinn.

Driver for bygda

Prosjektet Hyllibekken elevarena eies av Spydeberg Frivilligsentral.

Daglig leder Simen Hansen var en av initiativtakerne.

– Det er en veldig positiv drivkraft i bygda her og folk har lyst til å bidra. Det er helt rått hvor flinke de er til å stille opp, og da er man avhengig av å ha gode prosjekter. Har man gode støttespillere rundt seg får man til det, sier Hansen.

Hyllibekken elevarena fikk en andel av gavemidlene som ble tildelt Spydeberg Frivilligsentral i mai.

– Vi har et kjempegodt samarbeid med lokalt næringsliv, og en av våre viktigste støttespillere er Sparebankstiftelsen Spydeberg. Deres gaveutdelinger vært avgjørende for å kunne iverksette viktige prosjekter for lokalsamfunnet, forteller han.

– Stiftelsens bidrag til Hyllibekkenområdet har gjort at dette har blitt et flott område som mange har glede av, og som mange frivillige har fått lov til å delta på. Det er en utrolig viktig støtte for frivilligheten i Spydeberg at vi har mulighet til søke om midler for å gjøre Spydeberg til et bedre sted, avslutter Hansen.

– Gavetildelingen gjør at vi kan drive og utvikle prosjektet videre, forteller prosjektleder Veronica Unnerud.